| Itoi: | Og dette er et vagt område, men kjedelige saker har ikke gjenkjennelighet. |
| |
| Iwata: | Gjenkjennelighet. |
| |
| Itoi: | Riktig. Oss tre trenger ikke være formelle med hverandre, vi kan bare si "Nå er du en dust." |
| |
| Miyamoto: | Jepp. |
| |
| Itoi: | Man utveksler mye i situasjoner som det. Man kan gå fram og tilbake med tunge emner og langtekkelige saker og styr om brente biter i yakisoba. Men uten gjenkjennelighet er det mer som "Beklager om det høres frekt ut, men..." |
| |
| Iwata: | Jepp, riktig. (ler) |
| |
| Miyamoto: | Ja, det stemmer. |
| |
| Itoi: | Det begrenser det man kan formidle. Gjenkjennelighet øker flyten i trafikken. Jo mer man kan kaste alle mulige slags saker fram og tilbake, desto mer fruktbart vil det bli. Det vil spre seg. |
| |
| Iwata: | Jeg skjønner. |
| |
| Itoi: | Med tanke på hvorfor jeg mener det, så har jeg virkelig vært hekta på grønne smoothies i det siste. Man putter frukt og grønnsaker i mikseren - vrrrrrrrrt! - og drikker dem. |
| |
| Miyamoto: | Jaha. |
| |
| Iwata: | Hva? |
| |
| Itoi: | Jeg vil kanskje bli lei av dem etter hvert, men jeg har drukket dem i omtrent en måned nå. |
| |
| Miyamoto: | Jaha. |
| |
| Iwata: | Åh. |
| |
| Itoi: | For å lage de grønne smoothiene, så blander jeg dem hver morgen - vrrrrrrrt! - og noe overrasker meg. Man trenger ikke å skrelle kiwi. Men man må bare kutte av stilken på hver ende. Jeg bare putter dem inn med hud og hår. |
| |
| Iwata: | Med skallet. |
| |
| Miyamoto: | Åh... |
| |
| Itoi: | Man kan bare putte inn epler og ingefær slik de er også. Det stemmer visstnok for appelsiner også, men av en eller annen grunn skreller jeg de. |
| |
| Iwata: | (ler) |
| |
| Miyamoto: | (ler) |
| |
| Itoi: | Men se bort ifra appelsinene. Det jeg vil si er at følelsen når man putter inn kiwi med skall og hele pakken, og deretter får man denne tykke smoothien, den følelsen man får når man bare putter inn saker er... gjenkjennelighet? |
| |
| Alle: | (latter) |
| |
| Itoi: | På grunn av den kjente følelsen av å kaste alt inn, så kan jeg lage en grønn smoothie hver morgen. Dersom jeg måtte skrelle hver eneste kiwi og hvert eneste eple, så ville jeg nok ikke ha gjort det. |
| |
| Iwata: | (klukkler) |
| |
| Itoi: | Men når jeg skreller en appelsin, så føles det som om den grønne smoothien blir til en fremmed. |
| |
| Miyamoto: | Jaha. (ler) |
| |
| Iwata: | Den mangler gjenkjennelighet. |
| |
| Itoi: | Nettopp. Og av vane, så tar jeg vekk de hvite, trådaktige delene fra bananer. Dersom jeg var mikseren, så ville jeg sagt "Jeg tar de også vet du!" |
| |
| Iwata: | Med andre ord, dersom møter eller idéer har et snev gjenkjennelighet, så kan man snakke ureservert og det vil gjøre det interessant. |
| |
| Itoi: | Ja, det er riktig! |
| |
| Miyamoto: | Jaha... (ler) |
| |
| Itoi: | Vi har alle gjenkjennelighet for hverandre, så jeg kan si dette, men dersom jeg visste så lite om dere at jeg måtte si saker som "Nintendo har alltid vært i Kyoto, ikke sant?" så ville vi ikke snakket om saker som grønne smoothies! |
| |
| Alle: | (latter) |